Strøkene i den tette byen er ikke større enn at man går noen få hundre meter til strøkskjernen, der trikk, buss eller metro, handel og servering finnes. Derfor blir det mange strøk med noen få tusen mennesker i hvert.
Noen mindre husklynger har også fått egne strøksnavn av historiske grunner, det gjelder særlig de eldste:
Hammersborg, høyden mellom Akersgata og Møllergata, der arbeidere som ikke lenger fikk bo på festningsområdet flyttet og bygde trehus sent på 1700-tallet, i dag fraflyttet hovedbibliotek, Trefoldighetskirken, svenske Margaretakyrkan, Christ kirkegård fra 1600-tallet og Kristparken.
Bergfjerdingen langs Damstredet med brostein og trehus fra sent 1700-tall og tidlig 1800-tall, flere av dem i dag restauranter og barer.
Telthusbakken, en rekke små trehus med skrenten ned fra Gamle Aker kirkegård i ryggen og den over 100 år gamle Egebergløkken parsellhager foran seg
Løkkehus, altså byborgernes hus på egen løkke i Bymarken, finnes det noen igjen av, det eldste er Løkkeberg i Geitmyrsveien 67.
Murbyen ble bygget ut fra den gamle byen, Kvadraturen, og vi har to strøk fra den tidlige murbyperioden, 1860- og 70-årene, preget av trangere gater enn lenger ut og to og tre etasjer i stedet for fire:
Meyerløkka, på begge sider av St. Olavs gate, med stjerneplassen St. Olavs plass og det fraflyttede Kunstindustrimuseet.
Hausmannskvartalene på begge sider av Torggata nordover fra Youngstorget, med leiegårder, servering, butikker, lokaler for organisasjoner, frimenigheter, synagoge, moské og en historie med generasjoner av innvandrere.
Indre by er preget av den byveksten med den historiske murbyen i fire etasjer som ble til i 1880- og særlig under den voldsomme veksten i 1890-årene:
Fredensborg mellom Møllergata og Akersgata, med byens første moderne, faste skole, Møllergata skole fra 1861.
St. Hanshaugen med leiegårder i Schwensens gate, Frydenlundgata, Ullevålsveien og gatene rundt strøkskjernen der Waldemar Thranes gate møter Ullevålsveien, og villaer oppover Geitmyrsveien langs parken. Les mer i historielagets medlemsblader 1/2020 og 2/2021.
Bolteløkka nord for Bislett med leiegårder mellom Thereses gate og Sofies gate og villaer i tre og mur øst for Sofies gate
Adamstuen med leiegårder sør for Ullevålsveien, den fraflyttede Veterinærhøyskolen, strøkskjernen ved den konkave gården der Sognsveien begynner og villaer nord for denne. Les mer i historielagets medlemsblad nr 3/2021.
Fagerborg mellom Stensparken og Majorstuen, bygget ut med villaer fra 1880- til 1920-årene. I vest ligger det kooperative boligkomplekset Jessenløkken fra rundt 1920, og ved Sophus Bugges plass (Bayer’n på folkemunne) ligger Fagerborg videregående skole.
Bydelen har tre strøk som ble til tidlig på 1900-tallet:
Bislett med leiegårder i 1920-tallsklassisisme langs Sofies gate og modernisme (funkis) nord for stadion og på den markerte høyden Doublougløkken
Lindern mellom Sognsveien, Kirkeveien og Geitmyrsveien, bygget ut med kommunale leiegårder fra 1917–21, 516 leiligheter i bygårder i nybarokk stil med dominerende tak rundt store, grønne gårdsrom. Bebyggelsen kalles i dag hageby.
Marienlyst på utsiden av Kirkeveien, dominert av ni åtte etasjer høye blokker med kortenden mot gaten, bygget i 1930-årene, Marienlystparken mellom Kirkeveien og Store studio og radiohuset.
Flere av strøkene har bebyggelse fra flere perioder:
Ila øst i bydelen ved Alexander Kiellands plass er dominert av Ilaløkken med Ilatrappen, kommunalt boligkompleks fra 1920-årene og den monumentale Ila skole, og ellers 1800-talls murgårder. Mye av Ila ligger i bydel Sagene øst for Uelands gate.
Gamle Aker ligger fra St. Olavs domkirke langs Akersveien med små trehus, åttekanten av høye boligblokker fra 1930-årene ut mot friområdet Utsikten, Vår Frelsers gravlund, etterkrigs institusjonsbygg og byens eldste stående bygg, Gamle Aker kirke.
Valleløkken vest for parken St. Hanshaugen har Meglerløkken, et trehus fra 1850 i Vallegata og Frølichbyen fra samme tid med små hus i tørket leire, for øvrig mange frittliggende bygårder fra tidlig 1900-tall og boligblokker fra senere på 1900-tallet. Strøket ligger på en høyde og skråner bratt ned til Adamstuen med parken Idioten, der det var skihoppkonkurranser midt på 1900-tallet
Lovisenberg inneholder mest institusjoner, Lovisenberg sykehus med velstelte hager, tannlegeutdanningen (gamle Tannlegehøyskolen) og Folkehelseinstituttet er de største. Over Kirkeveien tilhører en del av Ullevål bydelen, med sykehus, Nordre gravlund og Geitmyra skolehager.
Les mer i historielagets medlemsblad nr 2/2021 og 3/2021.
Det nye strøket på 2000-tallet oppsto da Rikshospitalet flyttet og området og mange av bygningene ble boligstrøket Pilestredet park, foregangsprosjekt i gjenbruk, og i grønn og åpent tilgjengelig boligbebyggelse få minutter å gå fra Karl Johans gate.
Boken St. Hanshaugen Ullevål – streiftog i bydelens nedre del, utgitt i 1995 og skrevet av Eva Ramm, Erling Lae og Ørnulf Olsen, er den beste oversikten over historien og strøkene. Klikk her